Statsråd Audun Lysbakken, SV mener at gjeldene livsoppholdssatser for gjeldsofrene i Norge er for gode og har i den forbindelse sendt ut et høringsnotat om etablering av standardiserte livsoppholdssatser ved utleggstrekk etter tvangsfullbyrdes loven og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven fordi livsoppholdssatsene skal betydelig ned slik at kreditorene/Inkasso selskapene og staten skal bli enda rikere på andres ulykke.
Det er vel og bra at det blir standardiserte satser når det gjelder utlegg og etter gjeldsordningsloven slik at de kan bli like over hele landet men da må de være til å leve av.
Departementet nedsatt en arbeidsgruppe fra Arbeids Dep. – Justis – Finans og barne – likestilling- og inkluderings Dep. som skulle komme med et forslag til et høring notat med sikte på å etablere standardiserte livsoppholdssatser ved tvangsinndrivelse og gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.
Når det gjelder fastsettelse av utleggstrekk og når det avgjøres hvor mye som skal betales hver måned under gjeldsordning, må det tas hensyn til hvor mye skyldneren trenger til å dekke egne nødvendige utgifter. Lovens utgangspunkt er i begge situasjoner at skyldneren skal kunne beholde det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Det skal gjøres en konkret, skjønnsmessig vurdering av hvor mye som trengs til livsopphold.
Ved utleggstrekk taler høyesterettspraksis for å ta utgangspunkt i sosialhjelpssatsene ved vurdering av hva som med rimelighet trengs, men i praksis er det store variasjoner mellom satsene som brukes av forskjellige namsmenn.
Når det gjelder gjeldsordning har BLD fastsatt veiledende satser for livsopphold basert på 85 % av minstepensjonen + husleie. Men nå mener statsråd Lysbakken (SV) minstepensjonen nå er så høy at de fleste som får gjeldsordning ikke må betale noe til kreditorene. Arbeidsgruppen har derfor utarbeidet et forslag som skal være retningsgivende for både utleggstrekk og gjeldsordning. I den forbindelse tas det høyde for at man skal leve av beløpet over en lengre periode og etter en samlet vurdering har gruppen kommet fram til at satsene bør tilsvare dagens satser for midler til eget underhold som inngår i vurderingen av en persons evne til å betale barnebidrag. Disse satsene som inngår i bidragsvurderingen er fastsatt av BLD og satsen for midler til eget underhold og disse utgjør pr. i dag kr. 7427,- for enslige, kr. 6288 for par enkeltvis og kr. 12576 for et par. De foreslår også å standardisere satsene når det gjelder omsorg for barn tilsvarer veiledende retningslinjer for sosialhjelp med et tillegg på 10 %. I følge Dep. vil høyere satser enn de foreslåtte i hørings dokument føre til at staten måtte innkreve 1,4 milliarder mindre mens skylderen vil kunne beholde kr. 1000,- mer i mnd. Dette er en teoretisk beregning gjort av Dep. viss satsene legges på nivå med SIFOs standardbudsjett.
Det er ikke tatt høyde for at vi lever i et høy kost land og at det vil føre til enda større fattigdom her i landet og dette forslaget berører ca. 450 000 saker her i landet i 2010 og det er heller ikke noe forslag om en minste sats for sosialhjelp.
Her i Norge er det et virvar av forskjellige innkrevings systemer, vi har Statens Innkrevingssentral, NAV Innkreving, De kommunale skattekreverne og de lokale namsmenn. Dette gjør jo at det blir et byråkrati der det ikke er et samlet system slik de har i Sverige hvor de har Kronofogden, ett system vi også burde hatt slik at personer slipper å forholde seg til flere.
Pr. i dag er operer de forskjellige innkrevings satser, dvs det beløpet en person kan beholde til livsopphold. Satsene er følgende: NAV innkreving er satsen kr. 6620 + strøm og transport, SI kr. 7427, Skattedirektoratet kr.7427,- Namsmannen i Oslo kr. 6700,- veiledende sosialhjelp kr. 5288,- og Gjeldsordningen kr. 10 713 + husleie for en enslig person. Statsråd Lysbakken, SV går i sitt høringsutkast inn for kr. 7427,- for enslige, kr. 6288,- par enkeltvis og kr. 12576 for par + husleie og satsen knyttet til omsorg for barn blir tilsvarende retningslinjer for sosialhjelp med tillegg av 10 %.
Sv påstår at de vil bekjempe fattigdommen her i landet, men dette vil jo føre til at de med dårlig råd og har havnet i gjeldskarusellen aldri vil komme på beina igjen. Føre kommune valget hørte vi noen små muse pip fra SV og V om at de skulle sette fattigdommen på kartet, men det ble som sagt bare ett lite muse pip og siden har det vært stille.
Nå hadde Lysbakken, SV en gylden mulighet til å vise at de mener alvor i bekjempelsen av fattigdommen her i landet og landet på følgende forslag: Gjeldsofrene, utleggsforretninger og sosialhjelp (lik for hele landet) kr. 10 715,- for enslige + husleie, par kr. 19824,- + husleie, par enkeltvis kr. 9912,- + barnetillegg, alle beløp er netto. Dette hadde vært et godt løft for å få ned fattigdommen er i landet fordi disse ordningene berører mellom 250 000 – 300 000 personer her i landet.
Med den regjeringen vi har i dag så vil det ikke skje noe med fattigdommen her til lands fordi pengemakta rår i vårt samfunn i dag. Det er klart alle skal gjøre opp for seg men alle kan komme i en situasjon hvor trenger hjelp for å komme seg på beina igjen og da må vi har ordninger som er gode. De R/G mener at viss vi har mange byråkrater og et rigid regelverk så har de gjort jobben sin, men nå må vi se på om ikke ting kan gjøres enkelt slik at folk flest skjønner hva de har krav på. Dette syntes vi i Det Demokratiske Folkepartiet er viktig.
Jan A Falla
Det Demokratiske Folkepartiet