Regjeringen har fått et stort økonomisk handlingsrom i revidert budsjett, men evner ikke å ta viktige beslutninger for å investere for fremtiden, sier FrPs Ketil Solvik-Olsen.

I regjeringens forslag til revidert budsjett kommer det frem at skatteinntektene har økt med 5 milliarder kroner og at inntektene fra oljesektoren har økt med 27 milliarder kroner.

Med 32 milliarder kroner i økte inntekter for staten er det rom for å investere mer for fremtiden, sier Solvik-Olsen. Han er finanspolitisk talsmann i FrP.

Samtidig som økonomien går godt har regjeringen nylig vedtatt veiprosjeketet Ryfast i Rogaland. Der skal bilistene betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei som koster 4,8 milliarder kroner å bygge.

- Hadde regjeringen valgt å investere mer i fremtiden ville Norge spart 5,1 milliarder kroner i rente- og administrasjonskostnader bare på dette prosjektet. Det er ingen mening i å sette stadig flere milliarder kroner i oljefondet samtidig som vi låner inn penger fra utlandet for å bygge veier.

- Regjeringens kortsiktige profil understrekes ved at den har valgt å utsette investeringen i Nødnettet. 1,3 milliarder flyttes vekk fra investeringsprosjektet og fases inn i statsbudsjettets øvrige utgifter.

- Nødnettet er viktig for beredskapen i Norge. Prosessen startet i 2004, men skal nå ikke ferdigstilles før i 2015. Det er illustrerende for regjeringens investeringsfrykt, mener Solvik-Olsen.

Samtidig som regjeringen avviser å finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur utenfor statsbudsjettet, legger den i revidert opp til å finansiere to såkornfond utenfor statsbudsjettet.

- Regjeringen har dermed i praksis to kraner ut av oljefondet: Én til utgifter innenfor handlingsregelen, og én til utgifter utenfor. Det vil også FrP ha, men vi vil finansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneinvesteringer gjennom Avinor-modellen, der landets flyplasser finansieres på utsiden av statsbudsjettet.

Frykter for arbeidslinjen
FrP er bekymret for at det kuttes i bevilgningene til arbeidsavklaringspenger, og at årsaken er at flere blir uføre og pensjonerer seg tidlig.

- Dette er tegn på at det ikke går rett vei i sysselsettingspolitikken. Vi er nødt til å få flere i arbeid og færre på trygd. Da må bevilgningene til arbeidsavklaringspenger holdes oppe, og tiltakene være tilpasset målet om flere i arbeid, sier Ketil Solvik-Olsen.

Færre omsorgsboliger
FrP er også bekymret for at det vil bli bygget færre omsorgsboliger, siden regjeringen legger opp til å kutte 151 millioner kroner til investeringer til dette.

- Stoltenberg beveger seg stadig lenger unna løftet om 12000 nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er en dårlig nyhet for landets eldre og pleietrengende.

Bompengefinansiering medfører skyhøye utgifter til renter og administrasjon. Stoltenberg gjennomfører med andre ord den politikken han advarer mot..

Se resten av artikkelen hos Aftenposten om hvordan Stoltenberg er “imot å lånefinansiere veiprosjekter”, men mangler helt hemninger mot å lånefinansiere de samme prosjektene med dyre, utenlandske lån når det er bilistene som blir sittende med regningen for lånet via bompenger. Samtidig låner vårt eget oljefond ut penger billig til veibygging i Tyskland…

Dessverre viser dette APs inngang i valgkampen. Kritiserer andre for ting som de selv er ansvarlig for. Lover dårlig.

Bible Endtime Articles & News: https://www.facebook.com/pages/Bible-Endtime-Articles-News/178794815554469

I dag besøkte Justiskomiteen de nye lokalene til Nordmøre Krisesenter i Kristiansund. Målet med møtet var å få innspill til arbeidet med å bekjempe vold i nære relasjoner.

Etter omvisningen fikk vi møte ansatte og kommunens politiske ledelse. På møtet deltok også en kvinne og en mann som på hver sin måte har vært offer for vold. De fortalte to sterke historier som gjorde dypt inntrykk på oss.

Kvinnen hadde rømt med sine to barn. Hun fryktet for livet etter lengre tids fysisk og psykisk vold fra sin mann. Hun og barna flyktet faktisk i en robåt. En dramatisk historie. På krisesenteret fikk hun omsorg og trygghet, veiledning og hjelp for å komme seg ut av det ødeleggende forholdet. Gjerningsmannen ble dømt for mishandlingen og soner nå fengselsstraff. Kvinnen var helt avhengig av den hjelpen hun fikk gjennom krisesenteret, og er dem evig takknemlig.

Mannen vi traff på krisesenteret presenterte seg som pårørende, selv om han også hadde vært offer for vold. Han var vokst opp i en familie hvor far var voldsutøver, spesielt overfor hans mor. Da mora kom seg ut av ekteskapet ble barna (som da var blitt voksne) meget lettet på sin mors vegne. Etter kort tid fikk mora seg en ny mann. Dessverre var også denne mannen voldsutøver. Sønnens kamp for å få mora ut av dette forholdet har vært tøff og vanskelig. Til slutt dro han hjem til henne og hentet henne fysisk ut av huset. Det oppsto dramatiske og voldsomme tumulter. Men han fikk henne på krisesenteret. Der fikk de hjelp videre. Mora er nå innlagt på en helseinstitusjon for medisinsk behandling. Hun er sterkt preget etter å ha levd hele sitt liv som offer for vold i nære relasjoner.

Alle som var til stede ble sterkt berørt av disse vitnesbyrdene. Dessverre er ikke disse to historiene enestående. Vi vet at mange lever i frykt i sitt eget hjem. De frykter sine nærmeste. Heimen som skal være vår trygge havn, er for mange alt annet enn trygg. Slik skal det ikke være.

Vi som storsamfunn har selvsagt et ansvar for å hjelpe disse menneskene. Og det gjør vi bedre og bedre år for år. Mange tiltak er etablert. Både forebyggende tiltak, akuttiltak og hjelp til å komme seg videre i livet. Likevel gjenstår mye. Gjennom den kommende stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner vil vi få kartlagt enda bedre forekomsten, evaluert allerede iverksatte tiltak og foreslå nye tiltak.

Men det offentlige kan ikke bekjempe vold i nære relasjoner alene. Her må vi alle vise ansvar og ta ansvar. Vi må rett og slett følge bedre med på hvordan menneskene rundt oss har det. Og dersom vi har mistanke om at noe er galt så må vi melde fra til politi eller barnevern. Og dersom vi faktisk hører eller ser at noen blir mishandlet så må vi gripe inn. Vi må vise at vi bryr oss. Likegyldighet er feighet av verste sort.

En partifelle av meg på Stortinget har skrevet et godt innlegg om dette vanskelige temaet som jeg anbefaler dere å lese på denne lenken

Fotograf Jørn Nygren

I dag hadde Bedriftsidretten markering utenfor Stortinget i forbindelse med Sykle til Jobben-aksjonen Samtidig la Regjeringen fram sin klimamelding

Vi er fire stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet som har dannet ei arbeidsgruppe for å få flere sykkelveier i landet i vårt. I dag deltok vi på markeringen foran Stortinget. På bildet fra venstre: Torstein Rudihagen fra Energi- og miljøkomiteen, Susanne Bratli fra Transport- og kommunikasjonskomiteen, Tove-Lise Torve fra Justiskomiteen og Jorodd Asphjell fra Helse- og omsorgskomiteen.

Vårt mål er å få et nasjonalt sykkelveiløft i kommende periode for Nasjonal Transportplan (NTP). Hovedargumentene for et slikt løft er at flere sykkelveier medfører at flere kan sykle (eller gå) til og fra skole, arbeid og fridtidsaktiviteter. Når flere sykler framfor å velge bil vil flere være fysisk aktive, og vi får redusert helsefarlige utslipp fra trafikken. Begge gode bidrag for å styrke folkehelsa.

Arbeidsgruppa vil framover berede grunnen for et nasjonalt sykkelveiløft i kommende NTP, blant annet gjennom et eget sykkelseminar på Stortinget, gjennom aktivt arbeid i egen stortingsgruppe og overfor Regjeringen.

Hensikten med FrPs “handlingsregel” er enkel – vi vil investere litt mer av oljeformuen i å bygge landet, samtidig som vi skal unngå å tillegge oss vaner som ikke kan finansieres den dagen oljeinntektene går ned og oljenæringen ikke investerer 185 mrd kroner i norsk økonomi årlig. Dette er ansvarlig økonomisk politikk, både for oss og kommende generasjoner.

Les mer her om hvorfor FrP ankerfeste for den økonomiske politikken er mer ansvarlig enn den avgudsdyrkede handlingregelen

I denne artikkelen i Aftenposten fremgår det at ArbeiderpartIet vil la milliardkjøpet av nye jagerfly gå direkte ut over tilbudet til eldre, til barn, skole og oppvekst og til utbygging av samferdsel.

Som om denne pengebruken i utlandet skulle gi press i norsk økonomi? Når de rødgrønne samtidig holder pengebruk på andre områder utenfor regnskapet ifht. handlingsregelen?

På tide å få skiftet ut denne regjeringen med noen som vil satse på utbygging av Norge og tjenester som de i Norge trenger. Vi trenger uansett ikke de rødgrønne, det bør nå være åpenbart.

Det blir ingen endring uten et sterkt FrP.

Trygg trafikk synes å ha dratt en kontroversiell konklusjon når det foreslås å la 17-åringer få kjøre bil alene for å skaffe seg mer erfaring. Men det er ikke sikkert forslaget er så kontroversielt som det ser ut til.

Det er en kjensgjerning at de fleste såkalte ungdomsulykkene har en del fellestrekk. Flertallet av de mest alvorlige ungdomsulykkene skjer på nattetid mellom fredag og søndag. Det er som regel unge passasjerer involvert, og føreren er ung og uerfaren. Manglende førerdyktighet og høy fart er en utbredt og ofte dødelig kombinasjon. Ofte er det også alkohol inne i bildet, og utrolig nok viser tallenes klare tale at 8 av 10 ungdommer som har blitt drept i en trafikkulykke ikke har brukt bilbelte. (Over halvparten hadde overlevd hvis de hadde gjort det.)

Det er flere som har foreslått å legge restriksjoner på de yngste førerne den første perioden de har førerkort for om mulig å kunne redusere omfanget av problemet. Tanken er at de unge førerne skal ha mer erfaring før de får lov til å utsette seg for de faktorene som til sammen utgjør den største risikoen. Det er liten grunn til å tvile på at det ville virke. Det har imidlertid blitt møtt med sterk motstand, fordi det innebærer innskrenkninger i det de fleste anser som sin personlige frihet.

Genistreket til Trygg trafikk ligger i at de ikke egentlig foreslår en innskrenkning i friheten, men tvert imot øker friheten, ved at de foreslår at man får førerrett tidligere, men da riktignok under visse forutsetninger. Det skal være forbud mot å kjøre mellom klokka 23 og 06, det skal være forbudt å ha med passasjerer under 25 år og det skal være totalforbud mot mobil under kjøring.

Det er verdt å merke seg at det er nettopp restriksjonene som vil ha effekt, siden restriksjonene fører til at man skaffer seg sårt tiltrengt erfaring uten at de største risikofaktorene er til stede. Om disse restriksjonene trer inn fra 17, 17,5 eller 18 års alder har neppe den største betydningen. Men forslaget er nok mer spiselig når det ikke innebærer innføring av restriksjoner på en førerrett som finnes fra før, men derimot som en forutsetning for å oppnå førerrett tidligere. På den måten oppnår man å begrense risikoen den første tiden, uten at det nødvendigvis oppleves som utilbørlig inngripen i ens personlige frihet.

Det er vanskeligere å forstå hva som ligger bak kravet om minst 100 timer øvelseskjøring. Det er riktignok slik at manglende førerdyktighet er en vesentlig faktor ved ungdomsulykker. Men hvis målet er å øke førerdyktigheten er det snarere på tide å øke kvaliteten på den øvelseskjøringen som skjer, fremfor å bruke enda mer ressurser på å øke omfanget blant elever og ledsagere som ikke er motivert for det selv. For at øvelseskjøring skal være effektivt er det en fordel å ha både en elev og en ledsager som er motiverte for å øvelseskjøre. En elev og en ledsager som må overtales eller overbevises om at det er lurt å øvelseskjøre er i prinsippet et dårlig utgangspunkt.

Det viktigste er likevel at eleven allerede har lært det man skal øve på, og behersker det man skal øve på ganske bra. (Det er derfor det kalles mengdetrening). Det største paradokset i trafikkopplæringen er at mens all annen undervisning er basert på at man skal lære først og øve etterpå er det i trafikkopplæringen en utbredt praksis at man øver først og lærer etterpå. Siden det viktigste man oppnår ved å øve er automatisering av handlinger, ender mange unge opp med å bli veldig rutinerte på automatiserte handlinger som ikke er ønskelige; handlinger som gir dårlig trafikkavvikling, handlinger som forurenser unødig, handlinger som gir dårlig samhandling og handlinger som er direkte farlige.

Dette bidrar ikke til økt førerdyktighet. Et slikt tiltak må derfor ikke blandes sammen med flere famlende forsøk på å stimulere til økt øvelseskjøring, men være tilgjengelig for alle som ønsker det. Skal forslaget ha noe for seg må det innebære at man avlegger og består full førerprøve, med samme krav til opplæring som alle andre. Hvis det er om å gjøre å få mer nytte av privat øvelseskjøring må man heller stimulere til å få undervisning ved en anerkjent trafikkskole først, og så øve mye på det man har lært etterpå. Da kan man endelig kanskje begynne å øve på det man har lært i stedet for å øve på ting man ikke kan.

Det er tankevekkende og trist å se en så innholdsløs debatt om barnevern som etter Nina Witoszek kronikk Godhetens tyranni. Barnevern er overbevisningens arena hvor man proklamerer sin tro.

Første gang jeg så begrepet «godhetens tyranni» relatert til barnevernet, var når de rødegrønne regjeringenes venn Magne Raundalen ville ha barnevernet inn i alle norske hjem. Det ville vert en grov overtredelse av artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjon. En leder i Bergen Tidende kalte det Godhetens tyranni. Regjeringen trykket imidlertid Raundalen tettere til brystet.

Nå har Raundalen levert sin anbefaling til regjeringen om å oppheve det biologiske prinsipp. Dette kommer selvsagt ikke som en bombe på det såkalte fagmiljøet. De tror på dette. Også barnevernets faglig ansvarlige skulle vert med i serien Hjernevask. Hos dem lever miljødeterminismen i beste velgående: Foreldrene har skylden. Punktum.

Kan familier blø?

FN skrev i 2005: «Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, (…)»

Norge er i opposisjon til verdenssamfunnets forståelse av biologisk familie som en naturlig enhet.

Vi har glemt antropologien, historien, biologien, evolusjonspsykologien og evolusjonssosiologien som taler familiens sak. Mer enn noe taler det mor og barn sin sak. I Norge er det andre ting som er viktige. Vi tror ikke lengre på slikt som kan ligne “den kristne familie”. Så får heller vitenskap være vitenskap.

Troen har regien

Virker barnevernet, var leder for fagutvikling i Bufetat, Are Karlsen, retoriske overskrift til en kronikk. «Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem.» Slik summerte Forskning.no hans budskap, i ingressen.

Det samme kom frem i NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet – virker de? «Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”).»

Når denne troen skal testes ut på familier og barn, så går det galt. Dels er det undertrykkende med innblanding i den private sfære. Barnevernet arbeider heller ikke myndiggjørende. Norge er også dømt for manglende respekt for privatlivet, i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Ikke bare mht barnevernet. Trosbaserte tiltak i andres liv fungerer dårlig. Tross glorifiseringen av barnevernet hos et utall forkynnere ansatt som byråkrater, ledere i offentlig forvaltning, fosterforeldre, etc.

Bohman & Sigvardsson fulgte gjennom mange år ca 600 barn fra før de var fylt ett år. Det var fosterbarn med maksimal stabilitet. Ikke den skadelige flyttingen mellom fosterfamilier og institusjoner som er vanlig. 168 av barna ble til og med adoptert. Prognosene var imidlertid bedre for barna i familiene de ble hentet fra. De dogmatiske har mange underlige forklaringer.

I 2011 studerte danske forskere over 6000 barnevernsbarn. Barn i tilsvarende situasjon som disse, men uten omsorgsovertakelse, gikk det bedre med.

Forskerne bak begge disse undersøkelsene sliter med å bortforklare de uønskede resultatene. Kan vi bl.a. derav tro situasjonen er verre, og undre over om vi har å gjøre med flere typer bias. både mht forskning og forklaring?

- Jeg er klar over at Barnevernet i de fleste tilfeller gjør en god jobb, ytret Nina Witoszek.

Forskningen over, av barnevernets forsvarere, sier faktisk at barnevernet er skadelig for barn. “Confirmation bias” er verstingen blant tankefellene, påstås det på psykologibloggen.no. Jonas Jonassen Hoksnes forklarer at “confirmation bias” handler om fornektelse av uønskede fakta.

Tårene forties

Mange barnevernsoffer truer med å ta saken til media. De opplever nærmest som journaliststudenten som skrev Barnevernet i media bevitnet, at sakene deres havner i søpla. I troens tjeneste tar ikke media sitt ansvar for de som opplever undertrykkelse og overgrep. Det er tabu. Foreldrene barnevernet har pekt på dehumaniseres. De skal være en ikke-røst. Filosofen Jürgen Habermas formaning om dialog skal visst ikke gjelde dem.

Politikere blir også kontaktet. De gjør normalt ingenting. Unntakene ligger gjerne ytterst til venstre eller i Fr.P. Politikere tror så inderlig godt om barnevernsbyråkratiet. Dessuten har man latt inhabile byråkrater og systemets folk utrede ditt og datt. Så da så.

Før eller siden vil boblen sprekke.

Bitende talekunst

Barneombudet snakker om vulgarisering. Jan Storø skyter fra hoften og beskylder Witoszek for å agere hatefullt, med eder og galle som er for dumt til å bruke tid på. Var det ikke fagmiljøets arroganse som traff henne – som ukulturen traff de hun forsvarte?

Er det ikke veldig galt av barnevernet å ikke ta selvkritikk? Er det ikke veldig galt at familier splittes unødig? Hvorfor er slikt betydningsløst i anderledeslandet? Når ble det galt å til og med bli sint når man møter grov urett?

Er det ikke nettopp en slik «debatteknikk» vi er blitt enige om å unngå her i landet i de siste månedene, tordnet Jan Storø.

Jens Stoltenberg sa at nå skulle vi satse på mer ytringsfrihet? Offentlig ansatte går altså for noe annet? Norge er forøvrig dømt for brudd på ytringsfriheten gjentatte ganger i Strasbourg. For oss som kjenner forholdene i barnevernet, er det ikke overraskende at det miljøet forsøker å få skarpe kritikere til å tie. Det har mange av oss opplevet.

Tåkefyrstenes tema?

Keisere er kledd i de vakreste klær. I eventyret ropte barnet at keiseren var naken. Barna hører imidlertid ikke barnevernet på. I følge Berit Skauges masteroppgave (2010). Hvem hører på barn og unge som roper ut sin frustrasjon på Ung.no i kommentarfeltet under informasjonen om barnevern? Halvparten flykter fra barnevernet, skrev Nettavisen. Er slike fakta dårlig behandling av glansbildene?

Kjenner debattantene til begrep som “slektskapsseleksjon hos mennesker” eller “Askepott-effekten”. Kjenner man til de skadevirkninger israelsk forskning av høy kvalitet, dokumenterte fulgte adskillelse foreldre og barn? Spesielt der foreldre fremdeles levde. Alt jeg har henvist til ligger på internett, tilgjengelig for alle.

I den grad forskning blir brukt i barnevernet, så er den gjerne funnet på nederste hylle. Dette brukes som elendig evidens for å beholde overbevisningen, eller for å bortforklare forskning av høy kvalitet. Likt det vi så i Hjernevask, så kjenner de imidlertid ikke til forskningen til de som ikke er en del av samme miljø, ideologi eller trend.

.

.

.

Noen referanser:

Godhetens tyranni
http://www.bt.no/meninger/leder/article364727.ece

Bohman & Sigvardsson:
et prospektivt longitudinelt studie av barn registrert for adopsjon
http://www.barnasrett.no/Forskning/bohman.htm

Are Karlsen
Virker barnevernet?
http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541

FNs kritikk og krav om tilbakeføring
http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/385c2add1632f4a8c12565a9004dc311/1a35ad6 034bde2a4c12570 18002e091e/$FILE/G0544025.pdf

EMK art 8
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19990521-030.html#EMKE-A8
Norsk utgave: http://lov.r-b-v.net/#art8

Askepott-effekten
Professor Marianne Haslev Skånland sin lange artikkel om evolusjonspsykologene Martin Daly & Margo Wilson sin sosiologiske forskning.
http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html

NIBR-rapport 2006:7
Hjelpetiltak i barnevernet – virker de?
http://www.fritidforalle.no/media/15553/61ccb60c197ae701e47ecf620a0c7562.pdf

Ung.no, Hva er barnevernet?
http://www.ung.no/barnevern/921_Hva_er__barnevernet.html

Halvparten flykter fra barnevernet
http://www.nettavisen.no/ioslo/article888891.ece

Environment and vulnerability to major psychiatric illness: a case control study of early parental loss in major depression, bipolar disorder and schizophrenia.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10208448
http://www.nature.com/mp/journal/v4/n2/abs/4000473a.html
På norsk er dette kommentert i Advokat Sverre Kvilhaugs bok Atskillelse barn og foreldre.

Barnevernet i media –
Fra personfokusert til temaorientert
http://dokument.r-b-v.net/barnevernet_i_media_kandidat_820.pdf

Confirmation bias: Verstingen blant tankefellene
http://www.psykologibloggen.no/?p=2006

.

.

.

Debatten i Aftenposten:

Godhetens tyranni
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Godhetens-tyranni-6764286.html

Vulgariserer en viktig debatt
Barneombud Reidar Hjermann
http://www.aftenposten.no/meninger/Vulgariserer-en-viktig-debatt-6768163.html

Barnevernet gjør en viktig jobb
Sara Azmeh Rasmussen
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-gjor-en-viktig-jobb-6772344.html

Hellige kuer i Norge
Journalist Henryk E. Malinowski
http://www.aftenposten.no/meninger/Hellige-kuer-i-Norge-6772996.html

Debattantenes ansvar
Førstelektor ved HiOA, Jan Storø
http://www.aftenposten.no/meninger/Debattantenes-ansvar-6769255.html

Familien og den allmektige staten
Nina Witoszek
http://www.aftenposten.no/meninger/Familien-og-den-allmektige-staten-6773988.html

Det gjelder barnet!
Geir Kjell Andersland
http://www.aftenposten.no/meninger/Det-gjelder-barnet-6776875.html

Barnevernet forsvarer egne feil
frustrerte naboer
http://www.aftenposten.no/meninger/Barnevernet-forsvarer-egne-feil-6768099.html

Barn fortjener god omsorg
Johannes Bangum
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Barn-fortjener-god-omsorg-6777880.html

.

.

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Kan finansminister Johnsen vennligst forklare hvorfor det er greit å gi oljepenger til statlige selskaper som investerer i prosjekter med subsidiebehov, men ugreit å gi de samme pengene til samfunnsøkonomisk lønnsomme jernbaneprosjekter?

Dernest hevder Johnsen med ansvarlig tone at ”alle utgifter må regnes med” når man diskuterer oljepengebruken. Men samtidig forsvarer han at store beløp likevel ikke regnes med fordi det er ”formueomplassering”.

Et eksempel på slik ”formueomplassering” er tilførsel av oljepenger til statlige selskaper. Johnsen har ikke forklart hvorfor økt oljepengebruk er samfunnsøkonomisk ansvarlig” dersom pengene skal forvaltes av et statlig bedriftsstyre, men ”uansvarlig” dersom pengene forvaltes av Stortinget. Helt konkret: hvorfor skaper en milliard oljekroner inflasjon dersom de bevilges som subsidier til vindkraft via statsbudsjettet, men ingen inflasjon dersom de gis direkte til Statkraft som egenkapital, for at selskapet skal bygge vindmøller? Faktum er at effekten på presset i norsk økonomi blir det samme uavhengig av om pengene til vindkraft formelt går innenfor eller utenfor statsbudsjettets rammer. Men Johnsen kan ikke innrømme det fordi da slår begrunnelsen bak dagens handlingsregel store sprekker.

Les resten av artikkelen i Aftenbladet.no

Når regjeringen skal kreve inn bompenger til planlegging av en ny vei, kan man langt på vei si at Jens Stoltenberg driver landeveisrøveri, sier Bård Hoksrud (FrP).

Veistrekningen mellom Arendal og Tvedestrand på E18 er så viktig at den selvsagt bør bygges med statlige midler. Med FrP i regjering ville planene vært utarbeidet og veien bygget uten at bilistene hadde sett en eneste bom, sier Hoksrud.

Les hele artikkelen her

Jeg ser mange biler fra det gamle Øst-Europa på veiene. Noen er gamle, rustne vrak, mens andre er nye BMW’er, Mercedeser eller noe fra Østen. Noen har jeg sett i flere år. Hvorfor er det slik at arbeidsinnvandrere kan kjøre i moderne sikre biler kjøp i Øst-Europa, mens norsk ungdom er henvist til rusthauger med en enorm forsikringspremie? Og bare så det er sagt, jeg mener at alle bør ha lov til å kjøre de bilene de vil, jeg lurer bare på hvorfor min sønn ville blitt stoppet på svenskegrensa om han kom i en flonkende ny, sikker og “rimelig” Mercedes, mens “snekkeren fra Polen” (som har jobba her i mange år) bare kan kjøre rett over?

RENE ORD FOR PENGENE! Om et par måneder skiller kirke og stat lag! Trodde man… Men den gang ei! Faktum er at kirke og stat opprettholder kontakten minst like nært og i en like sterk symbiose som hittil! Kongen, det vil si den til enhver tid sittende regjering, skal fortsatt vokte læren i Den norske kirke! Den nye kirkeordningen er resultat av et usedvanlig slett kirkelig forarbeide – og et politisk kompromiss som knapt tåler dagens lys, ifølge et av hovedoppslagene i dagens Vårt Land. Den eneste klartenkende gjennom denne prosessen, synes å være kong Harald V.

DET VISER SEG, forøvrig nøyaktig som vi har hevdet gjennom hele denne prosessen, at det slett ikke bare er økonomien kirkeledelsen for fremtiden vil være helt avhengig av i form av milde gaver/bevilgninger fra flertallet i det til en hver tid sittende storting. Det er mye som er sauset sammen i en merkverdig saus i den nye kirkeordningen.

“For kirken må det da være helt uakseptabelt å ha et rent sekulært styre som øverste organ", sier Ole Hermann Fisknes – tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og antagelig den i landet med bredest og mest inngående kunnskaper om kirkeordningsspørsmål.

Ytterligere kommentarer herfra skulle være unødvendig. Klikk på de to nedenstående faksimilene og les Vårt Lands sak i dagens avis. Den kommer garantert til å gi bakoversveis til mange som er opptatt av problematikken!

(Første av to faksimiler!)

Faksimile av et av hovedoppslagene i dagens Vårt Land. Ved å dobbeltklikke på den vil teksten bli lettere å lese!

(Andre av de to faksimilene – med tekst under bildet av kong Harald!)

Faksimile av et av hovedoppslagene i dagens Vårt Land. Ved å dobbeltklikke på den vil teksten bli lettere å lese!

Ved å dobbeltklikke her kan du lese teologiprofessorens betrakning over samme tema!

Ønsker du å lese enda mer om saken?
Ved å dobbeltklikke her kan du lese både presesens betratning over samme tema, og våre tanker, slik de kom til uttrykk for en tid siden!